Angst kan variere fra forbigående bekymring til vedvarende symptomer som i betydelig grad påvirker hverdagen. Behandlingen avhenger av symptomenes art og alvorlighetsgrad, samt den enkeltes situasjon.
Benzodiazepiner som diazepam, alprazolam og klonazepam kan virke raskt beroligende, men de innebærer også betydelig risiko. Eksempler på dette er sløvhet, nedsatt koordinasjonsevne, toleranseutvikling, avhengighet og abstinenssymptomer etter langvarig bruk.
Valium, Xanax, Ksalol og Rivotril – informasjon om benzodiazepiner og behandling av angst
Valium inneholder diazepam, mens Xanax og Ksalol inneholder alprazolam. Rivotril inneholder klonazepam. Alle disse legemidlene tilhører gruppen benzodiazepiner og virker dempende på sentralnervesystemet, men de har forskjellige farmakologiske egenskaper, virketider og godkjente bruksområder. Derfor kan de ikke uten videre betraktes som direkte utskiftbare. Valg av legemiddel, dose og behandlingslengde må vurderes individuelt av lege.
Benzodiazepiner er en gruppe legemidler som påvirker signalstoffet GABA i hjernen. GABA bidrar til å dempe aktiviteten i nervesystemet. Når virkningen av GABA forsterkes, kan dette gi en beroligende, angstdempende, muskelavslappende og i enkelte tilfeller krampestillende effekt. Disse egenskapene gjør at ulike benzodiazepiner kan brukes ved bestemte medisinske tilstander, men de samme egenskapene innebærer også risiko for bivirkninger og avhengighet.
Forskjellen mellom Valium, Xanax, Ksalol og Rivotril
Valium er et kjent merkenavn for diazepam. Diazepam har relativt lang virketid og kan brukes ved flere medisinske indikasjoner, blant annet enkelte angsttilstander, muskelspasmer og kramper. Det kan også brukes i spesifikke situasjoner der legen vurderer at benzodiazepinbehandling er nødvendig.
Xanax og Ksalol inneholder alprazolam. Alprazolam er et benzodiazepin med angstdempende virkning og brukes ved bestemte angst- og panikklidelser. Xanax er et merkenavn som er særlig kjent internasjonalt, mens Ksalol er et annet preparatnavn for alprazolam som finnes på enkelte markeder.
Rivotril inneholder klonazepam. Klonazepam har blant annet krampestillende egenskaper og brukes hovedsakelig ved enkelte former for epilepsi og andre spesifikke medisinske tilstander. Det betyr ikke at Rivotril bør brukes som en generell behandling for angst uten medisinsk vurdering.
Selv om alle fire preparatene tilhører samme legemiddelgruppe, varierer blant annet hvor raskt virkningen oppstår, hvor lenge virkestoffene blir værende i kroppen, og hvilke indikasjoner preparatene er godkjent eller anbefalt for. Dette er noen av grunnene til at behandling må individualiseres.
Angst krever en grundig vurdering
Personer som opplever angst, uro eller panikkanfall bør få en grundig medisinsk vurdering fremfor at man automatisk antar at beroligende legemidler er riktig behandling. Angst kan være et selvstendig problem, men kan også opptre sammen med depresjon, søvnforstyrrelser, traumereaksjoner, rusproblemer, fysisk sykdom eller andre psykiske lidelser.
En lege kan derfor spørre om symptomene, hvor lenge de har vart, hvilke situasjoner som utløser dem, hvordan de påvirker hverdagen, og om personen bruker andre legemidler eller rusmidler. Opplysningene kan hjelpe helsepersonell med å finne en behandling som er tilpasset den enkelte.
Det er også viktig å skille mellom vanlig bekymring og ulike angstlidelser. Generalisert angstlidelse, panikklidelse, sosial angst og fobier kan ha forskjellige symptombilder og behandlingsbehov. Behandlingen bør derfor ta utgangspunkt i den konkrete tilstanden.
Psykologisk behandling som et viktig alternativ
Psykologisk behandling er et viktig alternativ ved mange angstlidelser. Kognitiv atferdsterapi er et eksempel på en behandlingsform som brukes ved flere former for angst. Terapien kan hjelpe personer med å identifisere sammenhenger mellom tanker, følelser og handlinger og utvikle strategier for å håndtere angstsymptomer.
Ved enkelte angstlidelser kan eksponering være en del av behandlingen. Dette innebærer at personen, under veiledning av terapeut når det er nødvendig, gradvis møter situasjoner eller stimuli som fremkaller angst. Målet er blant annet å redusere unngåelsesatferd og lære at angst kan håndteres uten at man alltid trenger å flykte fra situasjonen.
Andre tiltak kan også være relevante. Regelmessig fysisk aktivitet, gode søvnvaner, struktur i hverdagen og redusert bruk av alkohol og andre rusmidler kan være nyttige deler av en helhetlig behandlingsplan. Slike tiltak erstatter ikke nødvendigvis profesjonell behandling, men kan inngå som supplement.
Andre typer legemidler
Noen personer kan få forskrevet legemidler som ikke er benzodiazepiner dersom dette vurderes som medisinsk hensiktsmessig. Ved enkelte angstlidelser kan antidepressiva brukes, selv om personen ikke nødvendigvis har depresjon. Slike legemidler har en annen virkningsmekanisme enn benzodiazepiner og kan ha en annen bivirknings- og risikoprofil.
Valget av behandling avhenger blant annet av den spesifikke diagnosen, symptomenes alvorlighetsgrad, tidligere behandling, andre legemidler, sykehistorie, eventuelle andre sykdommer og individuelle forhold. Det finnes derfor ikke ett bestemt legemiddel som passer for alle personer med angst.
Bivirkninger og forsiktighet
Benzodiazepiner kan blant annet føre til døsighet, svimmelhet, redusert oppmerksomhet og nedsatt reaksjonsevne. Dette kan påvirke evnen til å kjøre bil, bruke maskiner eller utføre oppgaver som krever full konsentrasjon.
Noen personer kan også oppleve hukommelsesproblemer eller koordinasjonsvansker. Risikoen kan variere med hvilket preparat som brukes, dosen, behandlingslengden, alder og andre legemidler eller stoffer som tas samtidig.
Benzodiazepiner kan dessuten føre til toleranse og fysisk eller psykisk avhengighet. Risikoen kan være større ved regelmessig bruk over lengre tid eller ved bruk av høyere doser enn foreskrevet. Derfor bør behandlingen vurderes regelmessig av lege.
Alkohol, opioider og andre sløvende stoffer
Kombinasjon av benzodiazepiner med alkohol, opioider eller andre legemidler som virker sløvende på sentralnervesystemet kan være farlig. Samtidig bruk kan forsterke den dempende effekten og øke risikoen for alvorlig døsighet og respirasjonshemming.
Pasienter bør derfor informere lege eller apotek om alle legemidler de bruker, inkludert reseptfrie produkter, kosttilskudd og andre stoffer. Det er spesielt viktig å opplyse om bruk av opioider eller andre legemidler som kan påvirke pust og bevissthet.
Ved tegn på alvorlig forgiftning, for eksempel svært vanskelig vekking, unormal eller langsom pust eller bevisstløshet, bør akutt medisinsk hjelp kontaktes umiddelbart.
Ikke slutt brått etter langvarig bruk
Personer som har brukt benzodiazepiner regelmessig over tid, bør ikke slutte brått uten medisinsk veiledning. Kroppen kan ha utviklet fysisk tilvenning, og en plutselig avslutning kan føre til abstinenssymptomer.
Symptomer kan blant annet være økt angst, uro, søvnproblemer, skjelving og andre ubehagelige reaksjoner. I enkelte situasjoner kan brå avslutning etter langvarig eller høy dose bruk føre til alvorlige komplikasjoner.
Helsepersonell kan derfor vurdere om en gradvis reduksjon av dosen er hensiktsmessig. Nedtrapping bør tilpasses personen og preparatet som brukes. Hvor raskt dosen bør reduseres, er et medisinsk spørsmål og bør ikke bestemmes ut fra råd fra uautoriserte kilder eller andre personers erfaringer.
Ansvarlig bruk og oppbevaring
Reseptbelagte benzodiazepiner bør kun brukes av personen de er forskrevet til og i henhold til legens instruksjoner. Man bør ikke dele slike legemidler med andre, selv om den andre personen opplever lignende symptomer.
Legemidlene bør oppbevares på en sikker måte og utilgjengelig for barn og andre som ikke skal bruke dem. Ubrukte eller utgåtte legemidler bør håndteres i samsvar med råd fra apotek eller lokale myndigheter.
Det er også viktig å være oppmerksom på at legemidler kjøpt fra uautoriserte nettbutikker kan være falske eller inneholde andre virkestoffer enn det som står på emballasjen. Ved behov for reseptbelagte legemidler bør man bruke lovlige og autoriserte apotek og følge norske regler for legemiddelkjøp.
Når bør man kontakte lege?
Personer som opplever vedvarende eller alvorlig angst, panikkanfall, søvnproblemer eller andre psykiske symptomer bør kontakte lege eller annet kvalifisert helsepersonell for vurdering. Det samme gjelder dersom angsten begynner å påvirke arbeid, utdanning, søvn, relasjoner eller daglige aktiviteter.
Det er også viktig å søke hjelp dersom man opplever at man trenger stadig større mengder av et legemiddel, har vanskeligheter med å redusere bruken, eller får ubehag når dosen reduseres. Dette kan være tegn på at behandlingen bør vurderes på nytt.
Ved alvorlige eller akutte symptomer bør man søke øyeblikkelig hjelp. I Norge kan man kontakte legevakt på 116 117 ved behov for akutt helsehjelp som ikke er livstruende, mens 113 skal kontaktes ved alvorlige og potensielt livstruende situasjoner.
Oppdatert informasjon om benzodiazepiner
Valium, Xanax, Ksalol og Rivotril er navn som forbindes med benzodiazepiner, men preparatene inneholder forskjellige virkestoffer og kan ha forskjellige medisinske bruksområder. Det er derfor viktig å ikke sammenligne dem kun ut fra merkenavn eller antall milligram.
Behandling av angst bør baseres på en individuell medisinsk vurdering. For noen kan psykologisk behandling være sentral, mens andre kan ha behov for legemiddelbehandling eller en kombinasjon av ulike tiltak. Benzodiazepiner kan være aktuelle i enkelte medisinske situasjoner, men risikoen for bivirkninger, toleranse og avhengighet må vurderes.
For oppdatert norsk informasjon om angst, legemidler, behandling og regler for forskrivning bør pasienter rådføre seg med lege, annet kvalifisert helsepersonell eller apotek. Offisielle kilder som Helsenorge og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) kan også brukes for informasjon om sykdom, legemidler og gjeldende norske regler.
Informasjonen i denne teksten er generell og erstatter ikke individuell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling fra lege.