Benzodiazepiner er reseptbelagte legemidler som kan virke beroligende, sløvende, muskelavslappende og krampedempende. Legemidler i denne gruppen inkluderer diazepam, alprazolam, klonazepam og oksazepam.
De kan forskrives i spesielle tilfeller, men krever forsiktighet fordi gjentatt bruk kan føre til toleranseutvikling og fysisk avhengighet. Derfor bør behandlingsvarighet og dosering bestemmes av helsepersonell.
Diazepam er kjent under merkenavnet Valium. Alprazolam forbindes med merkenavn som Xanax og Ksalol, mens klonazepam forbindes med Rivotril. Oksazepam markedsføres blant annet under navnet Sobril i enkelte markeder.
Benzodiazepiner, angst og trygg bruk
Benzodiazepiner er en gruppe reseptbelagte legemidler som kan ha angstdempende, beroligende, muskelavslappende og krampestillende egenskaper. De kan redusere enkelte angstsymptomer relativt raskt, men egner seg ikke for alle former for angst og anses generelt ikke som en enkel løsning for langtidsbehandling. Behandlingen må vurderes individuelt, og lege bør ta hensyn til både symptomer, diagnose, tidligere behandling, andre sykdommer og eventuell bruk av andre legemidler.
Ved angst kan symptomene variere betydelig fra person til person. Noen opplever vedvarende bekymring og indre uro, mens andre får plutselige panikkanfall, sterk frykt i bestemte situasjoner eller betydelige søvnproblemer. Angst kan også forekomme samtidig med depresjon, stressrelaterte plager, traumereaksjoner eller andre psykiske og fysiske tilstander. Derfor er det viktig å finne årsaken til symptomene før man bestemmer hvilken behandling som er mest hensiktsmessig.
Når kan benzodiazepiner være aktuelle?
Benzodiazepiner kan brukes ved enkelte medisinske tilstander, men bruken bør baseres på en konkret medisinsk vurdering. Ulike preparater har forskjellige virkestoffer, egenskaper, virketider og godkjente bruksområder. Et preparat som brukes ved én tilstand, er derfor ikke nødvendigvis riktig for en annen.
Legemidler i denne gruppen kan redusere aktiviteten i sentralnervesystemet gjennom påvirkning av GABA-systemet. Dette kan føre til en følelse av ro og redusert angst. Samtidig kan den samme dempende effekten påvirke våkenhet, koordinasjon, reaksjonsevne og hukommelse.
Hvor lenge behandlingen bør vare, og hvilken dose som eventuelt er riktig, må avgjøres av lege. Langvarig regelmessig bruk kan øke risikoen for toleranse og fysisk avhengighet. Derfor bør behandlingen evalueres jevnlig.
Ikke alle former for angst behandles likt
Angst er ikke én enkelt diagnose. Det finnes flere angstlidelser, blant annet generalisert angstlidelse, panikklidelse, sosial angst og ulike fobier. Symptomene og behandlingsbehovet kan være forskjellige.
Ved generalisert angst kan en person oppleve overdreven og vedvarende bekymring rundt flere områder av livet. Ved panikklidelse kan tilbakevendende panikkanfall være et sentralt symptom. Sosial angst kan innebære betydelig frykt for sosiale situasjoner eller for å bli vurdert av andre.
En grundig vurdering kan derfor være viktig før behandling starter. Legen kan undersøke hvor lenge symptomene har vart, hvor mye de påvirker dagliglivet, og om det finnes andre faktorer som kan bidra til plagene.
Psykologisk behandling
Psykologisk behandling er et viktig alternativ ved mange angstlidelser. Kognitiv atferdsterapi er en behandlingsform som blant annet kan hjelpe personen med å identifisere uhensiktsmessige tankemønstre og utvikle nye strategier for å håndtere angst.
Behandlingen kan også innebære gradvis eksponering for situasjoner som fremkaller angst. Målet er blant annet å redusere unngåelse og hjelpe personen til å erfare at angstsymptomer kan håndteres.
For enkelte kan andre former for psykoterapi også være aktuelle. Hvilken metode som passer best, avhenger av diagnosen, symptomene og personens individuelle behov.
Andre legemiddelalternativer
Avhengig av diagnosen kan andre typer reseptbelagte legemidler vurderes. Ved enkelte angstlidelser kan antidepressiva være aktuelle, selv om personen ikke har depresjon. Disse legemidlene har en annen virkningsmekanisme enn benzodiazepiner og brukes ofte med et annet behandlingsmål.
Valg av legemiddel avhenger blant annet av tidligere behandling, andre medisiner, alder, andre sykdommer, bivirkninger og individuelle forhold. Det finnes derfor ikke ett bestemt preparat som passer for alle.
Døsighet og redusert reaksjonsevne
Benzodiazepiner kan forårsake døsighet, nedsatt koordinasjonsevne, hukommelsesproblemer og langsommere reaksjonstid. Disse virkningene kan gjøre det farlig å kjøre bil, sykle i trafikken eller betjene maskiner.
Selv når en person føler seg relativt våken, kan reaksjonsevnen være påvirket. Risikoen kan være større når behandlingen startes, når dosen endres, eller når benzodiazepiner kombineres med andre stoffer som virker dempende på sentralnervesystemet.
Pasienter bør derfor følge legens og preparatomtalens råd om bilkjøring og andre aktiviteter som krever oppmerksomhet og raske reaksjoner.
Alkohol og opioider
Kombinasjon av benzodiazepiner med opioider eller alkohol er særlig problematisk, ettersom alle kan hemme sentralnervesystemet. Samtidig bruk kan føre til kraftig sløvhet og øke risikoen for respirasjonsdepresjon, altså at pustingen blir langsom eller utilstrekkelig.
Dette er en viktig grunn til at pasienter bør informere lege og apotek om alle legemidler og andre stoffer de bruker. Man bør ikke anta at en kombinasjon er trygg bare fordi hvert enkelt stoff er forskrevet eller lovlig.
Ved svært kraftig sløvhet, unormal eller langsom pust, manglende reaksjon eller bevisstløshet skal akutt medisinsk hjelp kontaktes umiddelbart.
Risiko for toleranse
Ved regelmessig bruk kan kroppen gradvis tilpasse seg virkningen av benzodiazepiner. Dette kalles toleranse og kan innebære at samme dose gir mindre effekt over tid.
Toleranse betyr ikke nødvendigvis at en person er avhengig, men det kan være en faktor som helsepersonell vurderer når behandlingen følges opp. Dersom en person opplever at virkningen blir svakere eller føler behov for å ta mer enn foreskrevet, bør dette diskuteres med lege i stedet for at dosen økes på egen hånd.
Fysisk avhengighet og abstinens
Benzodiazepiner kan føre til fysisk avhengighet ved regelmessig bruk. Dette betyr at kroppen kan ha tilpasset seg legemidlet, slik at en rask reduksjon eller plutselig avslutning kan føre til abstinenssymptomer.
Symptomene kan variere, men kan blant annet omfatte økt uro, angst, søvnproblemer, skjelving og andre fysiske eller psykiske reaksjoner. Etter langvarig bruk eller høye doser kan abstinens i enkelte tilfeller være alvorlig.
Pasienter som har brukt benzodiazepiner regelmessig, bør derfor rådføre seg med lege før de slutter brått. Helsepersonell kan vurdere om gradvis nedtrapping er hensiktsmessig.
Gradvis nedtrapping
Når en lege vurderer at benzodiazepinbehandlingen bør avsluttes, kan dosen i noen tilfeller reduseres gradvis. Nedtrappingen bør tilpasses den enkelte og kan avhenge av hvilket legemiddel som brukes, hvor lenge behandlingen har vart, dosen og personens øvrige helsetilstand.
Det finnes ikke én universell nedtrappingsplan som passer alle. Pasienter bør derfor ikke bruke en plan som er laget for en annen person uten medisinsk vurdering.
Hvis abstinenssymptomer oppstår under nedtrapping, kan helsepersonell vurdere hvordan behandlingen bør justeres. Målet er å gjøre avslutningen så trygg som mulig.
Bekymring for avhengighet
Alle som er bekymret for avhengighet, bør ta opp dette åpent med helsepersonell. Det er ikke nødvendig å vente til problemet har blitt alvorlig før man ber om hjelp.
En lege kan blant annet vurdere hvor ofte legemidlet brukes, hvor lenge det har vært brukt, om dosen har endret seg, og om personen har opplevd vanskeligheter med å redusere bruken.
Medisinsk oppfølging kan bidra til å avgjøre om videre behandling, dosejustering, et annet behandlingsalternativ eller gradvis nedtrapping er hensiktsmessig.
Sikker bruk av reseptbelagte legemidler
Benzodiazepiner bør brukes nøyaktig slik de er forskrevet. Man bør ikke dele reseptbelagte legemidler med andre eller bruke andres medisiner, selv om symptomene virker like.
Det er også viktig å være forsiktig med legemidler kjøpt fra uautoriserte nettbutikker. Produkter som selges utenfor regulerte apotekkanaler kan være feilmerket, inneholde andre virkestoffer eller ha ukjent styrke.
Forbrukere bør derfor kontrollere at legemidler kommer fra lovlige og pålitelige kilder og at de har korrekt informasjon om virkestoff, styrke og bruksområde.
Når bør man søke hjelp?
Personer som har vedvarende angst, panikkanfall, søvnproblemer eller andre symptomer som påvirker hverdagen, bør kontakte lege eller annet kvalifisert helsepersonell. Det er spesielt viktig å søke hjelp dersom symptomene blir verre eller gjør det vanskelig å fungere på jobb, skole eller hjemme.
Ved alvorlige akutte symptomer bør man søke øyeblikkelig hjelp. I Norge kan legevakt kontaktes på 116 117 når det er behov for akutt helsehjelp som ikke er livstruende. Ved en alvorlig eller potensielt livstruende situasjon skal 113 kontaktes.
Oppsummering
Benzodiazepiner kan ha en viktig medisinsk funksjon ved enkelte tilstander, men de krever forsiktig og individuell bruk. De kan redusere angst og uro, samtidig som de kan føre til døsighet, redusert reaksjonsevne, hukommelsespåvirkning, toleranse og avhengighet.
Psykologisk behandling og andre legemiddelalternativer kan være relevante ved mange angstlidelser. Valget bør baseres på diagnose, symptomer, sykehistorie og individuelle behov.
Særlig viktig er det å unngå risikable kombinasjoner med alkohol, opioider og andre sløvende stoffer. Personer som har brukt benzodiazepiner regelmessig, bør heller ikke avslutte behandlingen brått uten medisinsk veiledning.
For oppdatert informasjon om legemidler, behandling og norske regler bør pasienter kontakte lege, apotek eller annet kvalifisert helsepersonell. Offisielle kilder som Helsenorge og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) kan også gi relevant og oppdatert informasjon.
Denne teksten er generell informasjon og erstatter ikke individuell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling.